Norske familier bruker svært mye penger på matbudsjettet. Variasjonene er riktignok store, men med et generelt høyt prisnivå, ligger vi nok ganske langt oppe på verdensstatistikken. Enkelte familier bruker opp mot 20 000 kroner i måneden på mat, mens andre klarer seg fint med en fjerdedel eller mindre. Nesten uansett hva forbruket er, er det garantert rom for å spare betydelige beløp.
Budsjett for dagligvarer
Setter du opp et ukentlig eller månedlig budsjett for dagligvarene, har du et godt utgangspunkt for å holde kontroll på utgiftene. Budsjettet kan deles inn i nødvendige hygieneartikler, som toalettpapir, såpe og vaskemidler, og med en egen del for alt som har med ernæring å gjøre. Maten kan du budsjettere ut i fra ukesmenyer, eller bestemme deg for en viss sum som hvert måltid skal koste.
Det å planlegge måltidene, er også et godt grep for å bli mer bevisst på kostholdet. Sparing og sunnhet kan gjerne gå hånd i hånd. Få med et par fiskemiddager i uka, så dekker du langt på vei behovet for det sunne fettet du får fra fisk. Spiser du mye frukt og grønt, er dette både sunt og billig. Frukt og grønnsaker er ypperlige mellomretter, og fører som regel til at du ikke overspiser når middagen kommer på bordet.
Det beste sparetipset for dagligvarer
Det som kanskje vil spare dere for mest penger, er å alltid planlegge innkjøpene. Går vi i butikken uten handleliste, plukker vi ofte med oss en rekke produkter vi ikke hadde tenkt på, og som vi sannsynligvis klarer oss fint uten. Vi blir rett og slett fristet hele veien gjennom supermarkedet. Dette vet dagligvarekjedene. Faktisk er det en hel vitenskap bak hvor varene plasseres i butikken. De står som regel akkurat der det er mest sannsynlig at du plukker de opp.
Lag handleliste før du går, og avstem handlelistene med det ukentlige eller månedlige budsjettet. Når du er i butikken bør du prøve å være streng med deg selv, og ikke handle andre varer enn de som står på lista.
Unngå daglige innkjøp
De aller fleste dagligvarer holder seg ganske lenge, også såkalte ferskvarer. Gjør innkjøpene for eksempel kun en gang i uka, og få med deg alt du trenger på en runde i butikken. Det gjør deg etter hvert langt mer bevisst på hva husholdningen faktisk forbruker. Du merker på slutten av uka om du handlet for lite, eller for mye. Dermed kan du også avstemme handlelister og budsjetter etter dette.
Samtidig som du sparer penger på dagligvarene, reduserer du også eventuelle kostnader på å komme deg til butikken. Innkjøpsrundene krever som regel biltransport og forbruk av bensin. Én handletur i uka er fire ganger billigere i så måte, enn en svingom innom RIMI hver dag etter jobb.
Frys maten, ikke kast den
Som antydet i innledningen bruker norske familier langt mer på dagligvarer enn vi strengt tatt trenger. Hver eneste norske familie kaster i gjennomsnitt mer enn 50 kilo mat hvert år. Totalt blir det kastet mat for 12 milliarder kroner i året her til lands. 50 kilo mat er verdt mange tusen kroner. Dette kan du redusere på flere måter.
Ikke se deg blind på datostemplingen på dagligvarene. Egg som oppbevares kjølig, holder seg som regel mye lengre enn datostemplingen tilsier. Det samme gjelder en rekke andre ferskvarer. Mange matvarer kan fryses, selv om vi ikke gjør dette normalt. For eksempel kan de fleste typer pålegg fryses, spesielt ost. Kjøp store oster om de er billigere, og del de opp i stykker som du fryser ned. Dermed blir ikke maten skjemt, og du gir matvarene en forlenget holdbarhet.
Bruk opp restene
Lag litt mindre mat til hvert måltid. Mange av oss både spiser for mye, og for sjelden. Lager du mindre porsjoner og spiser oftere, er dette både sunnere og som regel billigere. Får du likevel rester etter middagen, skal det ikke så mye kreativitet til for å lage gode måltider av det som ble igjen. Det meste kan gå på en pizza eller i en gryterett. Har du fisk til overs etter middagen, trenger du ikke annet enn en suppepose og litt brød, så har du utgangspunktet til en råbillig og smaksrik suppemiddag. Du finner egne sider på internett som gir deg flotte oppskrifter basert på restemat.
Finn de billigste dagligvarebutikkene
Du finner en rekke nyttige sider på nettet som gir deg oversikt over hva dagligvarer koster i hver enkelt butikkjede. Sannsynligvis oppdager du også prisforskjeller selv, ettersom du fører regnskap og budsjett over forbruket. Blir du bevisst slike faktorer, er du også i stand til å gjøre de rette vurderingene om hvor du skal handle. Det hjelper for eksempel lite at en butikk har billigere ost og tacoingredienser, dersom dette utgjør lite av budsjettet. Velg den butikken som gir deg de største besparelsene totalt sett. Har du små barn og trenger bleier, barnemat og mye vaskemidler, er sannsynligheten stor for at det lønner seg å prioritere den butikken som er billigst på dette området.
I noen tilfeller kan det lønne seg å fordele innkjøpene på flere butikker, men vær oppmerksom på at det koster både tid og penger å forflytte seg i mellom. Å kjøre flere kilometer for å ”spare” noen få kroner, er neppe lønnsomt.
Få også med deg spesialtilbud og kampanjepriser. Er det kjemperabatt på dagligvarer familien forbruker mye av, kjøp inn ekstra og legg i fryser og skap. Du kan også vurdere å bruke butikkjeder som har egne rabattprogram.
Ligg unna bensinstasjone
Selv om det er kjekt at både bensinstasjoner og storkiosker har alskens dagligvarer (man kan jo komme i en knipe), koster mathandelen flesk om du bruker disse butikkene ofte. Helt enkle dagligvarer kan bli dobbelt så dyre på Statoil og Shell, sammenlignet med billigkjedene. Om du er på bensinstasjoner regelmessig for å fylle drivstoff, gjør det til en rutine å betale med kort ved pumpa, og kom deg deretter inn i bilen. Den lille pølsa med brød, VG, en brus, et brød og et par pakker melk, koster deg fort over 150 kroner. Hadde du valgt en vanlig dagligvarebutikk i stedet, hadde du sluppet unna med en femtilapp, både på grunn av lavere priser, og fordi du neppe hadde fått tak i den pølsa.
Beregning av rentekostnader på forbrukslån
Danske Bank god på de yngste