Sparetips ved dagligvarehandel

Norske familier bruker svært mye penger på matbudsjettet. Variasjonene er riktignok store, men med et generelt høyt prisnivå, ligger vi nok ganske langt oppe på verdensstatistikken. Enkelte familier bruker opp mot 20 000 kroner i måneden på mat, mens andre klarer seg fint med en fjerdedel eller mindre. Nesten uansett hva forbruket er, er det garantert rom for å spare betydelige beløp.

Budsjett for dagligvarer

Setter du opp et ukentlig eller månedlig budsjett for dagligvarene, har du et godt utgangspunkt for å holde kontroll på utgiftene. Budsjettet kan deles inn i nødvendige hygieneartikler, som toalettpapir, såpe og vaskemidler, og med en egen del for alt som har med ernæring å gjøre. Maten kan du budsjettere ut i fra ukesmenyer, eller bestemme deg for en viss sum som hvert måltid skal koste.

Det å planlegge måltidene, er også et godt grep for å bli mer bevisst på kostholdet. Sparing og sunnhet kan gjerne gå hånd i hånd. Få med et par fiskemiddager i uka, så dekker du langt på vei behovet for det sunne fettet du får fra fisk. Spiser du mye frukt og grønt, er dette både sunt og billig. Frukt og grønnsaker er ypperlige mellomretter, og fører som regel til at du ikke overspiser når middagen kommer på bordet.

Det beste sparetipset for dagligvarer

Det som kanskje vil spare dere for mest penger, er å alltid planlegge innkjøpene. Går vi i butikken uten handleliste, plukker vi ofte med oss en rekke produkter vi ikke hadde tenkt på, og som vi sannsynligvis klarer oss fint uten. Vi blir rett og slett fristet hele veien gjennom supermarkedet. Dette vet dagligvarekjedene. Faktisk er det en hel vitenskap bak hvor varene plasseres i butikken. De står som regel akkurat der det er mest sannsynlig at du plukker de opp.

Lag handleliste før du går, og avstem handlelistene med det ukentlige eller månedlige budsjettet. Når du er i butikken bør du prøve å være streng med deg selv, og ikke handle andre varer enn de som står på lista.

Unngå daglige innkjøp

De aller fleste dagligvarer holder seg ganske lenge, også såkalte ferskvarer. Gjør innkjøpene for eksempel kun en gang i uka, og få med deg alt du trenger på en runde i butikken. Det gjør deg etter hvert langt mer bevisst på hva husholdningen faktisk forbruker. Du merker på slutten av uka om du handlet for lite, eller for mye. Dermed kan du også avstemme handlelister og budsjetter etter dette.

Samtidig som du sparer penger på dagligvarene, reduserer du også eventuelle kostnader på å komme deg til butikken. Innkjøpsrundene krever som regel biltransport og forbruk av bensin. Én handletur i uka er fire ganger billigere i så måte, enn en svingom innom RIMI hver dag etter jobb.

Frys maten, ikke kast den

Som antydet i innledningen bruker norske familier langt mer på dagligvarer enn vi strengt tatt trenger. Hver eneste norske familie kaster i gjennomsnitt mer enn 50 kilo mat hvert år. Totalt blir det kastet mat for 12 milliarder kroner i året her til lands. 50 kilo mat er verdt mange tusen kroner. Dette kan du redusere på flere måter.

Ikke se deg blind på datostemplingen på dagligvarene. Egg som oppbevares kjølig, holder seg som regel mye lengre enn datostemplingen tilsier. Det samme gjelder en rekke andre ferskvarer. Mange matvarer kan fryses, selv om vi ikke gjør dette normalt. For eksempel kan de fleste typer pålegg fryses, spesielt ost. Kjøp store oster om de er billigere, og del de opp i stykker som du fryser ned. Dermed blir ikke maten skjemt, og du gir matvarene en forlenget holdbarhet.

Bruk opp restene

Lag litt mindre mat til hvert måltid. Mange av oss både spiser for mye, og for sjelden. Lager du mindre porsjoner og spiser oftere, er dette både sunnere og som regel billigere. Får du likevel rester etter middagen, skal det ikke så mye kreativitet til for å lage gode måltider av det som ble igjen. Det meste kan gå på en pizza eller i en gryterett. Har du fisk til overs etter middagen, trenger du ikke annet enn en suppepose og litt brød, så har du utgangspunktet til en råbillig og smaksrik suppemiddag. Du finner egne sider på internett som gir deg flotte oppskrifter basert på restemat.

Finn de billigste dagligvarebutikkene

Du finner en rekke nyttige sider på nettet som gir deg oversikt over hva dagligvarer koster i hver enkelt butikkjede. Sannsynligvis oppdager du også prisforskjeller selv, ettersom du fører regnskap og budsjett over forbruket. Blir du bevisst slike faktorer, er du også i stand til å gjøre de rette vurderingene om hvor du skal handle. Det hjelper for eksempel lite at en butikk har billigere ost og tacoingredienser, dersom dette utgjør lite av budsjettet. Velg den butikken som gir deg de største besparelsene totalt sett. Har du små barn og trenger bleier, barnemat og mye vaskemidler, er sannsynligheten stor for at det lønner seg å prioritere den butikken som er billigst på dette området.

I noen tilfeller kan det lønne seg å fordele innkjøpene på flere butikker, men vær oppmerksom på at det koster både tid og penger å forflytte seg i mellom. Å kjøre flere kilometer for å ”spare” noen få kroner, er neppe lønnsomt.

Få også med deg spesialtilbud og kampanjepriser. Er det kjemperabatt på dagligvarer familien forbruker mye av, kjøp inn ekstra og legg i fryser og skap. Du kan også vurdere å bruke butikkjeder som har egne rabattprogram.

store parking

Ligg unna bensinstasjone

Selv om det er kjekt at både bensinstasjoner og storkiosker har alskens dagligvarer (man kan jo komme i en knipe), koster mathandelen flesk om du bruker disse butikkene ofte. Helt enkle dagligvarer kan bli dobbelt så dyre på Statoil og Shell, sammenlignet med billigkjedene. Om du er på bensinstasjoner regelmessig for å fylle drivstoff, gjør det til en rutine å betale med kort ved pumpa, og kom deg deretter inn i bilen. Den lille pølsa med brød, VG, en brus, et brød og et par pakker melk, koster deg fort over 150 kroner. Hadde du valgt en vanlig dagligvarebutikk i stedet, hadde du sluppet unna med en femtilapp, både på grunn av lavere priser, og fordi du neppe hadde fått tak i den pølsa.

Komplett Bank Forbrukslån

Om du er en av de mange som bekymrer deg for uforutsette utgifter, kan en brukskreditt fra Komplett Bank være en god løsning. Denne kreditten er lik et forbrukslån i det at den kan kaffes mer eller mindre på dagen, pengene kan brukes til hva som helst, og du trenger ikke stille med sikkerhet.

Hva er en brukskreditt?

Kreditten du kan få hos Komplett Bank fungerer slik at du ”låner” en viss sum, og betaler renter kun for den delen av summen du bruker, eller velger å disponere på din egen bankkonto. De pengene som du ikke overfører til kontoen, beregnes det ikke renter for. Dette er gunstig dersom du ikke trenger et spesifikt beløp akkurat nå, men forventer behov for ekstra kapital nå og da. En slik brukskreditt har også en annen betydelig fordel, fremfor tradisjonelle forbrukslån, nemlig det at den er et kontinuerlig lån. Det vil si at om du for eksempel har en kreditt på 100 000 kroner, bruker denne, og deretter betaler tilbake, trenger du ikke søke på nytt neste gang du har behov for et raskt lån. Det eneste du trenger å tenke på er at kreditten må fornyes dersom den står uberørt i en viss periode.

Slik fungerer forbrukslånet fra Komplett Bank

Du må tilbakebetale et minimumsbeløp hver måned, basert på det du bruker av det fleksible lånet.  Er kredittrammen for eksempel på 100 000 kroner, og du har brukt 10 000 kroner av dette, betaler du ned en månedlig prosentsats av de 10 000 kronene. Dette er også den eneste summen du betaler renter for. De resterende 90 000 kronene står der ”gratis” inntil du velger å bruke av disse. Du kan betale ned hele kreditten du har brukt, når du selv vil, og dermed unngå rentekostnader. Selv om det ikke lønner seg, kan du også la være å betale avdrag om du trenger det. Bankens eneste krav er at de månedlige rentekostnadene dekkes.

nominal interestBeregning av rentekostnader på forbrukslån

De aller fleste forbrukslån på markedet, inklusive brukskreditten fra Komplett Bank, kommer med renter som fastsettes individuelt for hver søker. Her er det kredittvurderingen som bestemmer hva du kommer til å få tilbud om. Har du høy kredittscore, blir rentene lave, mens de med svak kredittverdighet tilbys høyere renter.

Den nominelle renten fra Komplett Bank er flytende, det vil si den blir som regel justert i forhold til Norges Banks styringsrente. Dette er vanlig for de aller fleste typer lån. I skrivende stund ligger den laveste nominelle renta på 7,9% hos denne banken, mens høyeste nominelle rente er 19,9%. Effektiv rente vil være avhengig av lånesummen, etableringsgebyret og antallet månedlig termingebyr du ender opp med å betale. Størrelsen på etableringsgebyret beregnes uti fra lånesummen, og ligger fra 495 kroner og opp til 1 950 kroner.

Kredittrammen på forbrukslån fra Komplett Bank

Du kan søke om hvilket som helst beløp i brukskreditt mellom 10 000 kroner og 400 000 kroner hos Komplett. Har du god økonomi får du som regel innvilget den summen du søker om. Personer med svak kredittverdighet kan komme til å bli tilbudt lavere lånesum dersom banken mener det er mer forsvarlig. Så lenge du har en aktiv brukskreditt hos Komplett Bank, kan du også søke om å få utvidet denne dersom du får et økt behov for penger.

4 banker med lav rente på boliglån

På jakt etter markedets billigste boliglån? Styringsrenten fra Norges Bank ble nylig satt ned til 0,5%, noe som betyr at utlånsrentene til bankene er blant tidenes laveste. Dette betyr en kraftig besparelse for boligeiere i Norge, og gjør det enklere å komme seg in på boligmarkedet for de som er førstegangskjøpere. Renteforskjellene mellom bankene er likevel verdt å sette seg inn i. Selv små forskjeller betyr mange penger på sikt. Her er fire av de billigste bankene i Norge akkurat nå.

Rentene avhengig av markedsverdi og lånesum

Lånene skilles etter prosentandelen lån i forhold til markedsverdi, og herunder etter lånesum. Generelt sett får du lavere renter på et boliglån, dersom du stiller med inntil 40% i egenkapital. Låner du mellom 75% og 80% av kjøpesummen, betaler du noe mer i renter. Det er spesielt en bank som skiller seg ut som den billigste, om vi ser på alle lånerammene.

Skagerak Direktebank vinner tre av fire

For lån som ligger innenfor 60% av markedsverdien, har Skagerak Direktebank de rimeligste lånene innen alle kategorier av lånesummer, unntatt en. Skagerak tilbyr renter på 2,10% på samtlige lånestørrelser, og er dermed billigste bank for boliglån under 500 000, mellom 500 000 og 1 million, samt for lån på mellom 1 og 2 millioner kroner. Blant de andre fordelene med Skagerak Bank er at du får en fast kontaktperson, rask søknadsbehandling og tilbud om rådgivning.

Landkreditt Bank – laveste renter på markedet

For boliglån som er større enn 2 millioner, må Skagerak Direktebank se seg slått av Landkreditt Bank. Landkreditt er her helt nede i 1,99% på nominell rente for tiden. Banken henvender seg til lånekunder, men kan være noe streng når det gjelder førstegangskjøpere. De finansierer inntil 75% av boligens kjøpesum, noe som gjør at kravet til egenkapital blir noe høyt. Du må altså stille med hele 25% selv, noe som er vanskelig for de fleste førstegangskjøpere.

Boliglån med mindre egenkapital

Om du vil ha boliglån på 80% av markedsverdien på boligen, er de billigste tilbudene tilknyttet særavtaler med diverse fagforbund. Ser vi bort i fra disse, er Skandiabanken og Danske Bank de som skiller seg ut, i tillegg til de to vi allerede har nevnt ovenfor.

Danske BankDanske Bank god på de yngste

Danske Bank henvender seg spesielt til unge boligkjøpere, og tilbyr flere løsninger som appellerer til de i voksenlivets startfase. Kravene til egenkapital er tilsvarende myndighetenes på 15% om du er under 30 år, mens det forventes noe mer i egenkapital av de som er eldre. Boliglånene fra denne banken gir deg også ganske stor fleksibilitet, med mulighet for fastrente, avdragsfrihet og betalingsfrie måneder. Den nominelle renten fra denne banken starter på 2,10%, men du kan også få fastrenter helt nede i 1,95% over tre år.

Skandiabanken – alltid en av de rimeligste

Det finnes flere grunner til å vurdere Skandiabanken, enn billige boliglån. Banken er alltid en av de aller rimeligste på alt som har med gebyrer og avgifter å gjøre. Er du bemidlet og driver med litt aksjehandel på si, har banken kurtasje fra kun 49 kroner. De er også svært rimelige på billån, i tillegg til et av markedets beste tilbud å boliglån. Dette er en ren nettbank, med ingen filialer du kan besøke. Det spiller ingen rolle, da de fleste uansett kun bruker nettbankløsning uansett. For boliglån på inntil 75% av markedsverdien, er laveste effektive rente i dag på 2,15%, mens den stiger til 2,45% om du låner inntil 85%.

Viktig å innhente flere tilbud

Selv om disse fire bankene kanskje er de billigste, bør du innhente flere tilbud. Å prute eller forhandle om bedre rentetilbud, er noe flere burde gjøre. Informer gjerne de andre bankene, om at du har et bedre tilbud på hånda. Mange banker kan da være villige til å strekke seg litt ekstra, spesielt om de anser deg som en attraktiv kunde.

Likheter og forskjeller mellom lån uten sikkerhet og kredittkort

Er du i tvil om du skal velge forbrukslån eller kredittkort? Dette er to helt forskjellige finansieringsløsninger, og bør benyttes deretter. Et lån bør først og fremst vurderes dersom du har behov for å finansiere noe nå, men der du kanskje ikke evner å skaffe til veie alle pengene med en gang. Samtidig bør det du investerer i være så pass viktig at du ikke kan vente til du har spart nok penger. Et typiske eksempel er bolig og bil. De færreste klarer å spare raskt nok til bolig når de trenger det. Som regel vil det ta flere tiår. Det er også vanlig å låne til investeringer med lavere kostnader, slik som oppussing, egenkapital eller innkjøp av nødvendigheter.

Likheten ligger i friheten

Både forbrukslån og kredittkort gir tilgang til midler du kan bruke på nær sagt hva som helst. Andre finansieringsløsninger krever ofte at midlene brukes til noe spesifikt. Boliglån, billån, hyttelån og båtlån er eksempler på dette. De fleste som låner til slike kapitalkrevende gjenstander, har ikke anledning til å bruke de lånte pengene på noe annet. Hva du bruker et forbrukslån til, er helt opp til deg selv. Det samme gjelder kreditten du får i et kredittkort.

Forbrukslån har lengre perspektiv

Det finnes også situasjoner der lån er helt nødvendig, eller gir muligheter man ellers ville gått glipp av. Mangler du penger til en nødvendig reparasjon av bilen eller vaskemaskinen, kan et raskt forbrukslån være en løsning. Det samme gjelder innkjøp der du kan spare stort på tidsbestemte rabatter. Er summen lav, og du vet du klarer å betale alt tilbake innen noen uker, er kredittkort også verdt å vurdere. Skal du bruke lang tid på tilbakebetalingen, enten fordi lånesummen er stor, eller fordi du kun klarer lave månedlige avdrag, er forbrukslån det klart beste alternativet av disse to.

Lånesummene er forskjellige

I dag får du forbrukslån uten sikkerhet helt opp til 500 000 kroner på dagen, mens de fleste kort har en kredittgrense fra 50 000 kroner opp til 150 000 kroner. Det er stort sett bare folk med svært høy inntekt eller formue som får kredittkort med ubegrenset kreditt. Dette gjenspeiler forskjellen på hva løsningene egner seg til. Kredittkort er noe du burde bruke i takt med inntjeningen din, der du gjør opp hele det lånte beløpet på neste lønningsdag.

Kort kan fort bli dyrere

Selv om kredittkortene gir deg en rentefri periode på rundt 50 dager, avhengig av hvilket kort du har, bør du ikke bruke slike kort som et langtidslån. Rentene er ofte betydelig høyere enn for et forbrukslån. På et kredittkort kan de strekke seg over 30%, mens laveste effektive renter på forbrukslån gjerne ligger nede på 8­tallet. Besparelsen du har med de 50 gratis dagene, spises dermed fort opp dersom kreditten står ubetalt i flere måneder. Kredittrenter som går over lang tid, er kanskje den mest vanlige årsaken til at folk får gjeldsproblemer. En av løsningene er da å faktisk bruke forbrukslån til å refinansiere slik gjeld, nettopp på grunn av de langt lavere rentekostnadene.

Bruk kredittkort som en betalingsløsning

De som bruker kredittkort smart, tar sjelden ut kontanter (da løper rentene fra dag én), og de betaler tilbake kreditten før den rentefrie perioden utløper. Dermed får de et gratis lån, og ofte rabatter man ellers ikke har tilgang til. Bruker man derimot kredittkort som en lånemulighet over lang tid, snakker vi nok om noen av de dyreste lånene man kan pådra seg.

Å handle med kredittkort, spesielt på nett eller i utlandet, gir bedre sikkerhet på flere vis. Dersom du blir lurt eller får feil på varene, er det enklere å få erstatning eller pengene tilbake når du betalte med kredittkort. Kontantkjøp er på mange måter langt mer risikabelt. Kredittkort er også en god kilde til nødpenger i visse situasjoner, men først og fremst bør kortene brukes på noenlunde samme vis som et vanlig debetkort. Kort som brukes smart, gir deg gode rabatter, sikker betaling, og ingen eller lave utgifter.

Lignende krav til søkeren

Kredittkort og forbrukslån er også ganske like når det gjelder kravene til søkeren. Aldersgrensene er relativt lave, og det samme gjelder kravene til inntekt. Fordi lånesummene er blant de laveste, anser bankene det som forsvarlig å låne ut til personer med relativt begrenset inntekt. Likevel hender det at bankene justerer enten lånesummen (forbrukslån) eller kredittgrensen (kredittkort), dersom de mener det er mer forsvarlig ut i fra søkerens inntekt.

Haster det? Søk om forbrukslån!

Å ha et godt kredittkort er fornuftig i mange situasjoner, kanskje spesielt på reise eller når det finnes unike tilbud. En kreditt kan også være en god kilde til nødpenger, men da må du allerede eie kredittkortet. Det tar nemlig ganske mye lengre tid å skaffe seg kredittkort, enn forbrukslån. Selv om du får svar på dagen når du søker, skal kortet produseres med ditt navn, og deretter sendes med vanlig postgang. Dette tar som regel minst en uke, og ofte to.

Forbrukslån kan derimot skaffes på dagen i beste fall, og det tar sjelden mer enn 3 dager. Svar på søknaden får du umiddelbart fra de fleste bankene, og utbetalingen skjer så snart lånepapirene er i orden. Har du BankID vil du også kunne skaffe deg nødpenger i utlandet, eller i lignende situasjoner der det haster. Les mer om lån på www.forbrukslån.no.